Er du usikker, er du sikker!

25.03.2020

Fagkunnskap versus beredskap i koronakrisen

Mediebildet under koronakrisen har gitt inntrykk av at våre myndigheter i stor grad vektlegger fagkunnskap i vurderinger av tiltak mot koronasmitte. Vurderinger av hvilke typer tiltak som skal settes inn, og når, baseres hovedsakelig på faglige råd. Samtidig vektlegges det at situasjonen har høy usikkerhet og at testing er en begrenset ressurs. Det er med andre ord mangel på fagkunnskap. Det er også mangel på enighet innad i  fagmiljøer.

I en normalsituasjon, dvs. før pandemien er et faktum og et virus er løs i befolkningen, så gjennomføres det risiko- og sårbarhetsanalyser. Slike vurderinger er basert på fagkunnskap. Med utgangspunkt i risikobildet identifiseres det en restrisiko og det lages en beredskapsplan for å håndtere denne. I ettertid av koronakrisen vil nasjonens planlegging for pandemier bli tema. Temaet her er imidlertid tankesettet i håndteringen av krisen.

Beredskapen tilpasses en bestemt alvorlighetsgrad, gjerne omtalt som det verste (men likevel realistiske) scenariet. Når en uønsket hendelse oppstår, så skal den håndteres for å begrense skade og forhindre eskalering. Da forlater man det kunnskapsbaserte og går inn i en beredskapstilnærming. Beredskapssituasjoner kjennetegnes av at man mangler informasjon. Kunnskapen man trenger er ikke tilstede i samme grad som i en normalsituasjon.

Beredskapstilnærmingen har som hovedprinsipp at man forutsetter at situasjonen vil utvikle seg i negativ retning. Man er føre var. Det innebærer å ikke vente på tilstrekkelig kunnskap om situasjonen, men i stedet iverksette tiltak for å hindre at situasjonen forverres i retning av det verst tenkelige scenariet.

Vi er nå i en beredskapssituasjon og det er mye vi ikke vet om Covid-19. Det vil det være også i nærmeste fremtid. Etter hvert som tiden går vet vi mer, men de mange tiltaksmulighetene vi hadde i en tidlig fase vil ikke lenger være tilstrekkelige for å stoppe utviklingen. Dersom vi følger en beredskapstenkning, så skal slik usikkerhet håndteres ved å forutsette at situasjonen utvikler seg til det verre og implementere tiltak deretter.

I den offentlige debatten har det vært diskutert bl.a. smittekurver og dødelighet med ulikt tallmateriale som grunnlag. Dette er i hovedsak en diskusjon basert på fagkunnskap, eller rettere sagt mangelfull fagkunnskap og stor usikkerhet. Det er derfor viktig å få beredskapstenkningen mere konsekvent inn i håndteringen av krisen. Det innebærer å iverksette tiltak som er hakket tøffere enn nå-situasjonen tilsier. I beredskap gjelder prinsippet Er du usikker, er du sikker!

Tilbake til nyheter